Nett-Magasinet

mandag 2. mars 2020

Hjemmesykepleien ute av huset


Hjemmesykepleien ble kastet ut fra mitt hus like før jul i fjor etter en hendelse som jeg ikke vil offentliggjøre her.

Jeg har klart meg fint uten hjelp fra hjemmesykepleien da jeg har mine egne assistenter som hjelper meg med det jeg ikke får gjort selv.
Da fortsetter jeg med privat finansiert BPA opplegg med mine egne assistenter jeg tar mesteparten av utgiftene og Nav dekker en del av dem.

Assistenter kan brukes til andre ting enn liv og helse, bl a til å ta over for hjemmesykepleien til å fortsette med å hjelpe meg med å dusje. Assistent til å dusje blir nå kun brukt når jeg har leddsmerter og ikke klarer dette selv, ellers så klarer jeg å dusje alene med den nye fins dusjstolen jeg har fått. Den ser ut som en rullestol og stødig å sitte på. Fikk kastet ut dusj kabinettet og har fått montert dusj på veggen som jeg betjener selv. Når jeg klarer det selv betyr at jeg kan dusje så ofte jeg vil selv. Men har kun bistand når jeg sliter med leddsmerter.
De blir også brukt til hjemmehjelp oppgaver samt kjøre handlevogna når jeg er ute på handleturer.

Men som min lege på sykehuset sa det så skulle opplegget med hjemmesykepleie kun være et kort tidspunkt og ikke livet ut. Nå ja hva man mener med livet ut kan nok diskuteres for det kan fort bli slutt på hvis man er riktig uheldig å ikke ha pårørende hos seg som ringer 113 når man er så syk at man ikke er med i denne verden.

Jeg lovet sykepleierne i Innsatsteamet i hjemmesykepleien at jeg ikke skulle bare kaste dem ut og det løftet holdt jeg ovenfor dem. Når det teamet ble lagt ned i oktober 2019 og jeg fikk nye å forholde meg til som ikke kjente meg fra før gikk det meget dårlig så da var det bedre å avslutte det forholde til denne tjenesten. Jeg savner ikke hjemmetjenesten med unntak av mine favorittsykepleiere de er de eneste jeg savner å få besøk av. Men alt har sin ende som det heter.

Alle sykepleiere som var i Innsatsteamet var fantastiske dyktige som jeg er veldig takknemlig over som har hjulpet meg så godt de bare kunne siden jeg slapp ut av sykehuset i mai i fjor etter et meget kort opphold på sykehjemmet.

På sykehjemmet var det sykepleier og hjelpepleier som terpet på det ofte at det beste for meg var å godta langtidsplass for jeg kom aldri mer til å klare meg alene i mitt hus. Dette gikk jeg sterkt i mot men ble ikke trodd. Vel, man ser pr i dag hvem som fikk rett.

Jeg klarte ikke å se foran meg at jeg skulle sitte uten mål og mening på et sykehjem for resten av livet mitt. Mine mål har jeg begynt å nærme meg, jeg klarer meg selv hjemme med unntak av det som assistenter hjelper meg med. Jeg trener nesten hver dag hjemme med styrketrening og er hos fysioterapeut en gang i uka. Jeg holder på med protese trening i Oslo og snart får jeg med meg mine egne hjem for mer trening. Målet er å kunne gå litt med proteser med krykker så jeg ikke er så avhendig av rullestol som jeg er nå. Snart er jeg ute på veien igjen i min egen bil så da blir jeg enda mer selvhjulpen.

Jeg får også elektrisk rullestol som gjør at jeg kan være mer ute i sommer enn jeg var i fjor for da opplevde jeg hjemmet mitt mer som fengsel enn som et hjem med tanke på at da måtte noen kjøre meg ned trappa på kjøreskinner. Men i fjor høst ble det montert kjørebru utenfor huset så da kommer jeg meg ut selv. Den elektriske rullestolen er slik at sete kan heises opp slik at jeg kommer opp i skapene mine på kjøkkenet uten å be om hjelp til å få ned ting jeg trenger.

Jeg er heldig, har en fantastisk dyktig ergoterapeut som vil jeg skal ha det beste innenfor hjelpemidler så jeg skal bli så selvhjulpen som overhode mulig. Og det har hun klart til nå.

Skrevet av: Svein Olav Skaug Aarum
Ansvarlig eier  Nett-Magasinet.No


En merkelig følelse


Skrevet på en annen blogg 01.10.2019

Jeg føler fremdeles at jeg har to bein jeg ikke har. Det er en merkelig følelse. Begge beina min ble amputeret grunnet alvorlig blodforgiftning i april i år. Hjernen har ikke forstått enda at de beina er borte. Dette lurte meg i begynnelsen når jeg havnet i en rullestol at jeg nærmest trodde jeg fremdeles hadde beina mine.

Fantomsmerter har jeg aldri hatt. Det skal jeg være glad for det hører jeg er noe skikkelig svineri å slite med. Jeg kjenner fremdeles på en måte at jeg har følelse i bein jeg ikke har.

Jeg klarte fint å gå på beina selv om de var vonde før første gangen jeg kom på sykehuset 16 desember 2018. Det var etter operasjonen lille juleaften at beina mine ble ekstra vonde og gjorde at jeg ikke lenger fikk gått på dem men måtte bruke rullestol.

Jeg fikk det stygge store såret etter tur i skogen i 2008. Jeg stelte såret selv med bandasjebytte og var til kontroll hos fastlegen en gang pr uke. Han ønsket å sende meg på sykehuset men jeg sa nei for da viste jeg hvilken vei dette kom til å gå. Hadde det ikke vært for nyresvikten så hadde jeg fremdeles hatt de vonde beina mine.

Jeg forstår det i ettertiden at jeg skulle hatt koplet inn hjemmesykepleien på et tidlig tidspunkt men etter å ha hørt på bygdesladder hvor fæle denne pleien var trodde jeg mer på dette. Dette stemmer ikke med det jeg har opplevd med hjemmesykepleien. De er flinke og dyktige i behandlingen jeg har fått av dem i teamet jeg ligger under.

Om jeg savner beina mina? Tja nei det gjør jeg ikke for det smertehelvete jeg har vært igjennom unner jeg ingen. Det var smerter hele døgnet, fikk nesten ikke sove uten å bruke sterke smertestillende medisiner, men også alkohol ble brukt som sovemiddel for da fikk man i alle fall sovet lenger enn med medisiner. Ble mer avslappet og smertene på en måte forsvant ved bruk av alkohol. Men det er ikke å anbefale til noen andre å bruke.

På en måte er det bedre å få beina amputeret enn å bli lam i dem. Med amputeret bein får man en sjanse til å forsøke seg med proteser. Jeg skal gjøre forsøk med proteser men vet ikke om jeg vil klare å gå med dem, blir nok med krykker for å slippe meg helt løs med proteser blir nok veldig lenge til jeg tør å gjøre.

Skrevet av: Svein Olav Skaug Aarum
Ansvarlig eier  Nett-Magasinet.No

Favoritt sykepleieren nr 2


Skrevet på en annen blogg 25.09.2019

I kveld kom min sykepleie favoritt nr 2 til meg. Jeg hadde ringt HSP vakttelefon å gitt beskjed at hun måtte låse seg inn selv da jeg skulle legge meg litt på senga fordi jeg sliter med rygg og leddsmerter i dag. Jeg tok med meg en gammel mobil som jeg hadde fylt opp et stort minnekort med musikk på og puttet øre plugger inn i ørene så jeg hørte ikke at hun kom inn men det gjorde katta min som vekket meg.

Hun er veldig stille, rolig og meget dyktig i sin jobb som sykepleier. Jeg har ingenting å klage på at hun har gjort for meg. Har aldri sett henne sur eller gretten på den lange tiden hun har vært innom meg siden jeg slapp ut av sykehuset første gangen i slutten av desember 2018.

Favoritt sykepleierne nr 1 og 2 er de jeg kommer til å savne mest når teamet jeg er i blir borte. Jeg har bestemt meg for lenge siden at når teamet blir borte blir jeg det også fra HSPs kjøreplan.

Det er nesten ikke igjen arbeidsoppgaver til HSP hos meg og de få som er igjen tar min private personlige assistent over fra den dagen jeg melder meg ut fra den kommunale tjenesten.

Skrevet av: Svein Olav Skaug Aarum
Ansvarlig eier  Nett-Magasinet.No

Favoritt sykepleieren nr 3


Skrevet på en annen blogg 22.09.2019

I går og i dag har jeg hatt besøk av min favoritt sykepleier nr 3. Hun er alltid blid og koselig. Har aldri sett henne sur eller gretten på den lange tiden hun har vært innom meg siden jeg slapp ut av sykehuset i mai. Hun tilhører teamet i hjemmesykepleien som i november skal legges ned. Det er trist at dette skjer. Nå skal alt være så enormt stort men jeg tror det blir verre for brukerne med mange forskjellige ansatte på besøk. Nå kommer det an på hva man trenger hjelp til men å få med seg 25-35 forskjellige inn på badet må føles at man må kle av seg for halve bygda.

Hun som har vært hos meg i helga har gode kunnskaper med sårbehandling og i går fjernet hun bandasjen og det har gått bra uten.

Det var i sommer at hun kom hjem til meg for å tilby meg slik sykehusseng som ville bli bedre for meg og hjemmetjenesten. Jeg satt å kjedet meg så jeg så nei takk. Selvsagt viste jeg at hun hadde rett, men hvorfor gjøre det lettvint. Hun hadde et svare strev med å få overbevist meg at denne senga er best for meg så etter en stund måtte jeg si at hun hadde rett og sa ja takk. Senga er bra den, kan justeres i nesten alle vinkler. Det fine med henne er at hun tåler en spøk og er med på det uten å bli sur eller gretten når hun skjønner hun har blitt lurt.

En ting er sikkert jeg kommer til å savne mine tre favoritter i hjemmetjenesten når temaet er lagt ned og jeg er ute derfra for å fortsette med mitt eget opplegg.

Skrevet av: Svein Olav Skaug Aarum
Ansvarlig eier  Nett-Magasinet.No

Favoritt sykepleieren nr 1


Skrevet på en annen blogg 16.09.2019

I dag fikk jeg bistand fra en av mine favoritt sykepleiere. Jeg har tre stk som er mine favoritter innenfor hjemmesykepleien her i min kommune.
Det er jo slik at det er noen man liker bedre enn andre, det er bare slik det er. Hun er veldig dyktig i alt hun har gjort og gjør for meg så jeg er så fornøyd etter hvert besøk når hun har vært her.
Hun var den første som kom inn i min bolig den 27. desember i fjor og jeg har bedt om at hun blir den siste fra HSP som forlater min bolig når jeg går ut for å kjøre mitt eget opplegg når dette teamet blir borte.

Jeg kommer til å savne mine favoritter men slik det er nå føler jeg at det er riktig for meg å gå ut når dette teamet med så dyktige fagfolk blir omplassert i fire nye store grupper.

Noen i kommunen har fått det for seg at store grupper blir så mye bedre for brukerne. Det tror jeg ikke noe på, heller mye verre. I mitt tilfelle ville jeg ha fått minst 25 ansatte, haug med assistenter og studenter å forholde meg til og det sier seg selv at det ikke ville gå så bra. Jeg ville heller ikke vite hvem som ville komme heller og da er tryggheten også borte. En annen ting er at jeg ville føle at jeg måtte kle av meg for halve bygde med så mange ansatte på besøk.

I det lille teamet jeg tilhører nå føler jeg at jeg blir tatt godt vare på og jeg føler også at jeg har god trygghet i disse dyktige sykepleiere som kommer for å bistå meg i de få tingene jeg trenger hjelp til nå.

Skrevet av: Svein Olav Skaug Aarum
Ansvarlig eier  Nett-Magasinet.No