.3 April da beina ble borte

Fra min selvbiografi
Med blålys og sirener

Svein Olav Skaug Aarum.

Da jeg våknet opp etter den første operasjonen 3. April satt det en hvit engel og holdt meg i handa. Hun het xxxx og var intensivsykepleier. Jeg var naturlig omtåket og spurte hvor er jeg. Hun svarte du er på sykehuset i xxxxxx. Å sa jeg, trodde jeg hadde havnet et annet sted. Da reiste hun seg opp og sa nei Du skal ikke dit enda, du er for ung til det sa hun og gikk ut for å komme tilbake med næringsdrikke blandet med Farris og sitron skive. Hun spurte hva vil du ha å spise. Jeg hadde ikke akkurat noe lyst på tørre brødskiver så jeg hadde lyst på eggomelett med tomat og agurk. Ok sa hun det skal jeg lage og forsvant. Kom tilbake etter ei stund. Hun var fantastisk sykepleier enda hun var så ung. På kveldsvakten satt hun ved senga min og leste fra avis hun hadde med seg, fikk også varm pizzabit når jeg ikke fikk ned de tørre brødskiver. Kaffe fikk jeg ikke, men te så mye jeg ville.

Bokollektivet i skogen

Miljøsvin

Da vi kom hit første gangen våren 2011 like etter snøen hadde smeltet for å se hva som måtte gjøres med eiendommen trodde vi at vi hadde kommet til en avfallstomt. Det lå søppel overalt på eiendommen. En nabo fortalte oss at flere naboer rundt her hadde brukt eiendommen som søppeltomt da det ikke hadde bodd noen her på flere år.

Vi forsto fort at dette ville medføre ekstra utgifter for oss å få fjernet alt sammen. Men den hyggelige eldre naboen henviste oss til en bonde lengre nede i veien så vi kjørte hjem til han for å spørre om han kunne kjøre vekk søppelet med henger og traktor. Han sa ja med en gang selv om det betød at vi måtte betale for det men det ble billigere enn å leie containere.

Det lå gamle sofaer, tver, klosett, flere sekker med blekkbokser og annet søppel spredt rundt her. Ved 2 tilfeller fant vi ut hvem som hadde ”glemt” igjen tingene sine her da de var merket med navn og adresse. Vi kjørte da sofaer, klosett og 15 sekker med blekkbokser hjem til den glade eier som ble forbannet på oss da vi satte igjen de glemte tingene hans på hans eiendom.

Det var 6 av oss som holdt på å rydde opp på hele tomten en hel helg før alt var fjernet. Helgen etter var det å begynne å rydde ut inne det vi ikke skulle ha. Gamle møbler som så pene ut har vi beholdt for hun som arvet huset ville ha det som minne fra sin bestemor og bestefar.

Men det å bare kaste søppelet sitt på en fremmed eiendom syntes vi var toppen av frekkhet å gjøre. Tenk om noen av skogens dyr hadde skadd seg på de halvåpne rustne blekkboksene og all den plasten som lå strødd omkring. Det hadde ikke disse miljøsvinene tenkt på men mest sannsynlig hadde de vel ingenting å tenke med når de kunne gjøre slikt på fremmed privat eiendom.

Men når ser vi tilbake på alt arbeidet vi har lagt inn på eiendommen så har det vært verdt det. Her er det helt stille og rolig med bare naturlige lyder fra naturen kan høres om sommeren. Jeg og min ektefelle er takknemlig at vi ble invitert til å flytte for å bo her den gangen i 2011.

Min lillesøster som flyttet hit i 2012 liker seg så godt her sammen med oss voksne og de andre vennene sine at hun nekter å flytte tilbake til far nå som han har fått seg samboer. Det har hun sagt klart i fra.

Skrevet av Kristine, redaktør Nett-magasinet.no