En merkelig følelse

Skrevet på en annen blogg 01.10.2019

Jeg føler fremdeles at jeg har to bein jeg ikke har. Det er en merkelig følelse. Begge beina min ble amputeret grunnet alvorlig blodforgiftning i april i år. Hjernen har ikke forstått enda at de beina er borte. Dette lurte meg i begynnelsen når jeg havnet i en rullestol at jeg nærmest trodde jeg fremdeles hadde beina mine.

Fantomsmerter har jeg aldri hatt. Det skal jeg være glad for det hører jeg er noe skikkelig svineri å slite med. Jeg kjenner fremdeles på en måte at jeg har følelse i bein jeg ikke har.

Jeg klarte fint å gå på beina selv om de var vonde før første gangen jeg kom på sykehuset 16 desember 2018. Det var etter operasjonen lille juleaften at beina mine ble ekstra vonde og gjorde at jeg ikke lenger fikk gått på dem men måtte bruke rullestol.

Jeg fikk det stygge store såret etter tur i skogen i 2008. Jeg stelte såret selv med bandasjebytte og var til kontroll hos fastlegen en gang pr uke. Han ønsket å sende meg på sykehuset men jeg sa nei for da viste jeg hvilken vei dette kom til å gå. Hadde det ikke vært for nyresvikten så hadde jeg fremdeles hatt de vonde beina mine.

Jeg forstår det i ettertiden at jeg skulle hatt koplet inn hjemmesykepleien på et tidlig tidspunkt men etter å ha hørt på bygdesladder hvor fæle denne pleien var trodde jeg mer på dette. Dette stemmer ikke med det jeg har opplevd med hjemmesykepleien. De er flinke og dyktige i behandlingen jeg har fått av dem i teamet jeg ligger under.

Om jeg savner beina mina? Tja nei det gjør jeg ikke for det smertehelvete jeg har vært igjennom unner jeg ingen. Det var smerter hele døgnet, fikk nesten ikke sove uten å bruke sterke smertestillende medisiner, men også alkohol ble brukt som sovemiddel for da fikk man i alle fall sovet lenger enn med medisiner. Ble mer avslappet og smertene på en måte forsvant ved bruk av alkohol. Men det er ikke å anbefale til noen andre å bruke.

På en måte er det bedre å få beina amputeret enn å bli lam i dem. Med amputeret bein får man en sjanse til å forsøke seg med proteser. Jeg skal gjøre forsøk med proteser men vet ikke om jeg vil klare å gå med dem, blir nok med krykker for å slippe meg helt løs med proteser blir nok veldig lenge til jeg tør å gjøre.

Skrevet av: Svein Olav Skaug Aarum

Ansvarlig eier  Nett-Magasinet.No

Favoritt sykepleieren nr 2

Skrevet på en annen blogg 25.09.2019

I kveld kom min sykepleie favoritt nr 2 til meg. Jeg hadde ringt HSP vakttelefon å gitt beskjed at hun måtte låse seg inn selv da jeg skulle legge meg litt på senga fordi jeg sliter med rygg og leddsmerter i dag. Jeg tok med meg en gammel mobil som jeg hadde fylt opp et stort minnekort med musikk på og puttet øre plugger inn i ørene så jeg hørte ikke at hun kom inn men det gjorde katta min som vekket meg.

Hun er veldig stille, rolig og meget dyktig i sin jobb som sykepleier. Jeg har ingenting å klage på at hun har gjort for meg. Har aldri sett henne sur eller gretten på den lange tiden hun har vært innom meg siden jeg slapp ut av sykehuset første gangen i slutten av desember 2018.

Favoritt sykepleierne nr 1 og 2 er de jeg kommer til å savne mest når teamet jeg er i blir borte. Jeg har bestemt meg for lenge siden at når teamet blir borte blir jeg det også fra HSPs kjøreplan.

Det er nesten ikke igjen arbeidsoppgaver til HSP hos meg og de få som er igjen tar min private personlige assistent over fra den dagen jeg melder meg ut fra den kommunale tjenesten.

Skrevet av: Svein Olav Skaug Aarum

Ansvarlig eier  Nett-Magasinet.No